Hvordan skrive en analyse av drama

Her er gode tips til hvordan du skal skrive en god drama analyse.

Innledning:

presentere dramaet (forfatter, overskrift, årstall for utgivelse og handling)
sett dramaet inn i litteraturhistoriske sammenheng (periode)
skriv gjerne kort forfatteren
Kort handlingsreferat: Referer kort hovedhandlingen (ikke gjenfortell alt, men ta med det som er viktig for din videre analyse)

Analysedel:

Det kan være en fordel å starte selve analysen med komposisjonen (oppdeling i akter og scener) NB! Det er viktig å peke på hensikten med de kompositoriske virkemidlene.
Er det en sammenhengende handling i dramaet?
Finnes der parallellhandlinger?
Er handlingen delt opp i episoder?
Hvor finner du eksposisjonen?
Hvor og hvordan presenterer forfatteren konflikten og intrigen?
Hva setter intrigen i gang?
Blir handlingen presentert kronologisk?
Brukes tilbakeblikk (retrospektiv teknikk)?
Er der er spenningskurve som følger handlingen mot et høydepunkt, vendepunkt og løsning?
Er det en åpen eller lukket slutt?
Er scener eller akter stilt opp som kontrast til hverandre?

Person- og miljøbeskrivelse:
Hvilke trekk blir det lagt vekt på?
Forteller oppførsel, klær, tale, utseende oss noe om personene?
Representerer personene noe allmennmenneskelig?
Er personene individualiserte og sammensatte eller representerer de en bestemt type eller gruppe mennesker?
Er personene statiske eller dynamiske?
Er der en tydelig hovedperson?
Hvilke andre personer er viktig for handlingen? Forklar.
Har miljøet noen betydning for personenes oppførsel og væremåte?
Trekk inn språklige virkemidler i replikkene og scenehenvisninger som er viktig for person- og miljøbeskrivelsen?

Diskuter tema og moral (budskap):

I analysen over vil du stadig komme inn på tema og moral (budskap). Nå kan du formulere mulige tema og budskap det går an å lese ut av dramaet. Begrunn forslagene, og diskuter hvilke du synes er mest sannsynlige.

IV: Avslutning og konklusjon:
Oppsummer din analyse og formuler eventuelt en konklusjon.

Hvordan å skrive et kåseri

Kåseriet er først og fremst en muntlig sjanger. Derfor har det korte setninger og klare poeng, og benytter seg av muntlige virkemidler som slang, dialektuttrykk og ufullstendige setninger. Kåsøren kan også bruke virkemidler som stemme og pauser for å skape poenger.

Ironi, humor og satire er virkemidler som kjennetegner kåseriet. Kåsøren kan virke naiv bak ironien, men den er aldri ondsinnet. Derfor vil man ikke finne virkemidler som sarkasme, spydigheter og svart humor i et kåseri. Også språklige bilder, kontraster og gjentakelser er vanlige i kåserier.

Innholdet i kåseriet følger en rød tråd, selv om den kan være løs, men bør ikke ha for store tankesprang til at lytteren kan følge med. Teksten bør ha en viss grad av originalitet og ha uventede poenger.

Et annet viktig poeng med kåseriet er at det er subjektivt. Kåsørens mening skal skinne gjennom. Ironien kan gjerne understreke og overdrive dette. Kåseriet må også ha en viss aktualitet, og temaet burde gjenkjennes av alle i målgruppen, som gjerne kan innbefatte hele folket.

Hvordan å skrive en artikkel

Artikkel er en sakprosasjanger som informerer om et emne i en saklig og nøytral stil. Artikkelen består av en innledning som gir en antydning om emnet eller problemstillingen, en logisk oppbygd hoveddel og en avslutning som inneholder en oppsummering eller konklusjon.

Det er vanlig å skille mellom informerende artikler og kommentarartikler. En kommentarartikkel uttrykker avsenderens holdninger til emnet på en tydelig måte. En lederartikkel er redaktørens daglige kommentarartikkel på en fast plass i en avis, og uttrykker avisens offisielle syn i saken.

Artikler forekommer i aviser, tidsskrifter eller som egne utgivelser i artikkelsamlinger.

Innledningen
Innledningen bør ikke være for lang, og den bør ha sammenheng med neste del, nemlig hoveddelen. Den skal - som overskriften - kort fortelle hva artikkelen handler om, men her med flere ord. Husk å prøve og fange leserens interesse her; bruk virkemidler som får leseren lyst til å lese videre. Et eksempel er at du utelar den mest vesentlige informasjonen - bare hinter til den - slik at leseren blir nysgjerrig, og klikker seg inn for å lese resten.

Hoveddelen
Skal i grove trekk gi mye informasjon på kortest mulig tekst. Artikler kan gjerne ha flere synspunkter på en sak. En artikkel skal være saklig og oversiktlig. Det er saken du skriver om som skal stå i sentrum, ikke du som skriver, men du har lov til å ha meninger om det du skriver om. Du skal på en måte diskutere med deg selv i artikkelen, men på en oversiktlig og saklig måte. Samtidig må du huske å være objektiv, og ikke gjøre artikkelen om til et blogginnlegg.

Avslutningen
I avslutningen kan du gjerne - hvis det er mulig - komme til en konklusjon. Den kan også ta opp tråden fra innledningen, eller den kan være en tankevekker. Avslutningen er en god plass å gi uttrykk for dine egne meninger, men husk å uttrykke disse på en mest mulig objektiv måte.

Hvordan å skrive et essay

Et essay er en tekst som stiller spørsmål ved kjente forestillinger eller aktuelle saker.

Men hvordan skal man skrive et essay? Her er en oppskrift du kan følge, om du vil skrive en bra essay tekst.

Begge sjangrene tar forfatteren med seg leseren på en tankereise rundt emnet uten at han/hun kommer med ferdigspikrede konklusjoner. Den viktigste forskjellen er at kåseriet først og fremst er en muntlig sjanger, der teksten er ment å skulle leses høyt og dermed har et noe annet særpreg.

Personlig essay:
Det personlige essayet skrives i jeg-form og bygger ofte på personlige erfaringer og refleksjoner.
Essayet er heller ikke ensidig argumenterende eller misjonerende. Ofte er det vanskelig å se hva essayisten ‘egentlig’ mener.
I essaysjangeren er det akseptert med ‘sidesprang’ fra hovedemnet i form av innfall og

I motsetning til kåseriet er som regel essayet ikke humoristisk, det kan inneholde et snev av ironi, men det skal jevnt over være saklig fordi essay er en sakprosatekst. En kan kanskje si det slik at mens kåseriet har som mål å underholde og more, har essayet mer som formål å vekke ettertanke. Et essay skal være humoristisk, men ikke like muntlig i formen som kåseri .

Her er noen små punkter som kan hjelpe deg med å skrive et essay:

-en lengre, underholdene, lærerik "artikkel" om et bestemt tema
-personlig
-stor språklig bevissthet hos essayisten (ligner på skjønnlitteratur)
-skrives av skjønnlitterære forfattere (Holberg, Garborg, Vinje)
-forfattere er til stede i teksten (ofte jeg-form)
-samspill mellom sak og sinn
-lett, ledig
-åpent, diskuterende
-prøvende tilnærmingsform (forsøk)
-sjelden en klar konklusjon (overlates til leseren)
-virkemidler: humor, ironi, språklige bilder, ufullstendige setninger, retoriske spørsmål
-samtale med en tenkt leser
-krevende både i språk og tema.

Her er et eksempel på et essay.

Kort essay skrevet om plastisk kirurgi

Mannen på stranda

Ja det var mannen som var på stranda som satt å blåste opp dukka si, da livvakten kom og sa: Du kan da vel ikke sitte her med den!
Mannen sa: Oi faan.. Er det dukka? Da har jeg pult gummibåten i hele vinter..

Skalleper har vondt i løken..

Leonardo Da Vinci

Det er lenker i teksten du kan trykke på om du ikke skjønner ordet som er beskrevet.

Leonardo di ser Piero da Vinci (født 15. april 1452 i Anchiano, Firenze, Italia, død 2. mai 1519 i Amboise, Indre-et-Loire, Frankrike) var et italiensk renessansemenneske: vitenskapsmann, matematiker, ingeniør, oppfinner, anatomiker, maler, billedhugger, arkitekt, musiker og forfatter.
Han var født og oppvokst i Vinci, Italia, og var den illegitime sønnen til en notarius, Messer Piero, og en bondekvinne, Caterina. Han hadde intet etternavn i den moderne betydningen; «da Vinci» betyr simpelthen «fra Vinci». Hans fulle fødselsnavn var «Leonardo di ser Piero da Vinci», som betyr «Leonardo, sønn av (Mes)ser Piero fra Vinci».
Leonardo har blitt beskrevet som arketypen på "renessansemennesket", en mann som er uendelig nysgjerrig og like oppfinnsom. Han er viden betraktet som en av de største malere gjennom alle tider, og mannen med det mest forskjelligartede enorme talentet som noensinne har levd.
Primært er det for hans malerier at Leonardo har blitt berømt, selv under hans egen levetid. To av hans arbeider, Mona Lisa og Nattverden opptar unike posisjoner som de mest berømte, de mest illustrerte og det mest imiterte portrettet og religiøse maleriet for all tid, bare tilnærmet i berømmelse av Michelangelos Adams skapelse. Hans tegning av den vitruviske mann er også bemerkelsesverdig.
Som ingeniør forestilte Leonardo seg idéer som var langt fremover i tid, konseptuelt oppfant han et helikopter, en stridsvogn, bruken av konsentrert solenergi, en kalkulator, dobbeltskrog, en elementær teori for platetektonikk og mange andre. Relativt få av hans tegninger var konstruert eller var mulig å gjennomføre under hans levetid.[2] Noen av hans mindre oppfinnelser så som en automatisk spolevikler og en maskin for å utprøve materialers strekkfasthet gikk upåaktet hen.
I praksis utviklet han i stor grad vitenskapene anatomi, astronomi, sivilingeniørfag, optikk og studiet av vann (hydrodynamikk).
Av hans arbeider har bare noen få malerier overlevd, sammen med hans notatbøker (spredt over forskjellige samlinger) som inneholder tegninger, vitenskapelige diagrammer og notater.

[rediger] Berømte oppfinnelser og tegninger
Flygemaskiner
Helikopter
Fallskjermer
Ubåter
Redningsvester
Svømmefinner
Vannturbiner
Kraner
Mekaniske sager
kontaktlinser

[rediger] Berømte malerier