Bloggoppgave mandag 2. Juni

Det som kjennetegner en tegneserie er måten den er bygd opp på, og poengene mange av tegneseriene har. Som type Pondus, der de spiller en rolle som er bygd på en historie. Derfor er det interessant å se hva slags poeng som kommer ut av tegneseriestripa. Det som virkelig kjennetegner er humor, poeng, syn og oppbygning.

Det tegneserier har til felles med film er at de har begge to karakterer som har en historie, og man blir kjent med 'deres hverdag' som det blir fortalt i tegnestripa.

Eksempler på ulike tegneserier er bl.a Pondus, Nemi, Rocky, Donald Duck,Rex rudi osv.

Den tegneserien som er min favoritt er Pondus og Rex Rudi fordi jeg kjenner meg selv igjen i mange av situasjonene til Pondus og Rex Rudi. Det er humoristisk og litt barnslig, noe jeg digger. Jeg liker oppbygnigen og synes det er moro å lese det som skjer i serien, og blir spent på hva som skjer neste gang i neste blad. Ellers er Pondus av Øverlig or Rex Rudi av Tomas "Rudi" Drefvelin noe jeg kan anbefale på det sterkeste om du liker humor og har sansen for barnslig og guttete humor.

Raskere start opp på xp

Henrik Arnold Thaulow Wergeland

Vi fikk en oppgave på skolen om å skrive om Henrik Wergeland, og hvilke sjangre han skrev.


Født: 17. juni 1808
Kristiansand

Døde: 12. juli 1845
Christiania

Yrke(r):
forfatter, redaktør, bibliotekar, riksarkivar

Nasjonalitet: Norsk
Forfatterperioden: romantikken

Sjanger:
lyrikk, dramatikk, novellistiske skisser, historiske avhandlinger, taler,prekener,essays, brev, embetsskriv m.m.
Debut: Digte. Første Ring (1829)

Påvirkninger: idehistoriske og politiske strømninger fra antikken til samtida
Påvirket: En rekke diktere i ettertid
Henrik Arnold Thaulow Wergeland (født 17. juni 1808 i Kristiansand, død 12. juli 1845 i Christiania) var en norsk dikter, og kanskje Norges største lyriker gjennom tidene. Fredrik Paasche skriver i Norsk litteraturhistorie: "Shakespeares billed-sprog er ikke saa rigt som hans, de norrøne skalders ikke så levende." Den danske litteraturforsker Aage Kabell omtaler ham som «Norges eller Nordens største digter». Han var en virksom natur og gjorde en banebrytende innsats på flere samfunnsområder i det unge Norge etter 1814.



Henrik Wergeland var engasjert i en del forskjellige temaer, blant annet i å opplyse. Han reiste rundt i landet og stiftet folkebiblioteker, delte ut opplysningshefter, holdt søndagsskoler, og skrev lærebøker for allmuen.


Et dikt kan komme i alle lengder og fasonger, men noen kjennetegn kan en finne igjen i mange dikt.
Diktet kan leses i strekk uten at leseren blir sliten.

Teksten er inndelt i strofer. En linje i strofen kaller man verselinje.
Den som skriver, snakker direkte til deg som leser. Her brukes ofte jeg-form.
Dikt er et forsøk på å si mye med få ord.
Et dikt er ofte selvrefleksivt. Det vil si at det kan handle om seg selv.

Dette er noe som kjennetegner Wellhavens lyrikk.

Mellom-tyske ord

Vi fikk oppgaver på skolen der vi skulle finne mellom-tyske ord i Ikea katalogen.

Her er de jeg fant (fra Ikea):

-Tallerken
-Papir - Pappîr
-Gaffell - gaffele
-Krus - krus
-Kopp - kopp

Andre diverse ord:

-Bukse - buxe
-Prate - praten
-Tidlig - Tídelik

Vi ser at det er mange mellom tyske ord, fordi hverdags-ord kommer fra mellomlavtysk. dette er fordi vi drev med handel og kommunikasjon med hansetatene i mellomnorsk tid.

b) De mellomlavtyske ordene har holdt seg så godt i det norske språket siden de stort sett er ord vi bruker hele tiden. Derfor brukes de, og utales oftere.

c) En god del er redde for at nordmenn er for opptatt og stresset med globalisering, at det norske språket forsvinner fra de som snakker norsk, og erstattes med det engelske språket.

d) Det kan være fordi danskene hadde ord for dette vel etablert i språket sitt, og dermed ikke var like mottakelige for påvirkninger og kommunikasjon utenifra.

Tolkning av bilder.

Vi fikk en oppgave i norsk, der vi skulle laste opp to bilder. Bilde nummer 1 av Ludvig den 14. Og Denis Didero, og tolke bildene og se forskjellene mellom de to bildene.

Som vi ser på Ludvig, så ser vi at han var en person som hadde makt. En som ser kongelig ut, og som har mye betydning for sin rolle som en leder. Og som har parykk, og finstaselige klær. Klærne er også malt med drapedier.

Mens Denis Didero ser ut som en poet, fordi han er kledd som en typisk kunstner. I bildet ser vi at han skriver, og han har ikke parykk, eller finstaselige klær på seg. Man ser at det er en person som skriver, og som kan ha vært en stor skriver (noe han var).

Hvordan skrive en analyse av drama

Her er gode tips til hvordan du skal skrive en god drama analyse.

Innledning:

presentere dramaet (forfatter, overskrift, årstall for utgivelse og handling)
sett dramaet inn i litteraturhistoriske sammenheng (periode)
skriv gjerne kort forfatteren
Kort handlingsreferat: Referer kort hovedhandlingen (ikke gjenfortell alt, men ta med det som er viktig for din videre analyse)

Analysedel:

Det kan være en fordel å starte selve analysen med komposisjonen (oppdeling i akter og scener) NB! Det er viktig å peke på hensikten med de kompositoriske virkemidlene.
Er det en sammenhengende handling i dramaet?
Finnes der parallellhandlinger?
Er handlingen delt opp i episoder?
Hvor finner du eksposisjonen?
Hvor og hvordan presenterer forfatteren konflikten og intrigen?
Hva setter intrigen i gang?
Blir handlingen presentert kronologisk?
Brukes tilbakeblikk (retrospektiv teknikk)?
Er der er spenningskurve som følger handlingen mot et høydepunkt, vendepunkt og løsning?
Er det en åpen eller lukket slutt?
Er scener eller akter stilt opp som kontrast til hverandre?

Person- og miljøbeskrivelse:
Hvilke trekk blir det lagt vekt på?
Forteller oppførsel, klær, tale, utseende oss noe om personene?
Representerer personene noe allmennmenneskelig?
Er personene individualiserte og sammensatte eller representerer de en bestemt type eller gruppe mennesker?
Er personene statiske eller dynamiske?
Er der en tydelig hovedperson?
Hvilke andre personer er viktig for handlingen? Forklar.
Har miljøet noen betydning for personenes oppførsel og væremåte?
Trekk inn språklige virkemidler i replikkene og scenehenvisninger som er viktig for person- og miljøbeskrivelsen?

Diskuter tema og moral (budskap):

I analysen over vil du stadig komme inn på tema og moral (budskap). Nå kan du formulere mulige tema og budskap det går an å lese ut av dramaet. Begrunn forslagene, og diskuter hvilke du synes er mest sannsynlige.

IV: Avslutning og konklusjon:
Oppsummer din analyse og formuler eventuelt en konklusjon.

Hvordan å skrive et kåseri

Kåseriet er først og fremst en muntlig sjanger. Derfor har det korte setninger og klare poeng, og benytter seg av muntlige virkemidler som slang, dialektuttrykk og ufullstendige setninger. Kåsøren kan også bruke virkemidler som stemme og pauser for å skape poenger.

Ironi, humor og satire er virkemidler som kjennetegner kåseriet. Kåsøren kan virke naiv bak ironien, men den er aldri ondsinnet. Derfor vil man ikke finne virkemidler som sarkasme, spydigheter og svart humor i et kåseri. Også språklige bilder, kontraster og gjentakelser er vanlige i kåserier.

Innholdet i kåseriet følger en rød tråd, selv om den kan være løs, men bør ikke ha for store tankesprang til at lytteren kan følge med. Teksten bør ha en viss grad av originalitet og ha uventede poenger.

Et annet viktig poeng med kåseriet er at det er subjektivt. Kåsørens mening skal skinne gjennom. Ironien kan gjerne understreke og overdrive dette. Kåseriet må også ha en viss aktualitet, og temaet burde gjenkjennes av alle i målgruppen, som gjerne kan innbefatte hele folket.